I all tid har menneskene orientert seg etter nord for å navigere. På den nordlige halvkulen har Nordstjernen alltid vært synlig, og den man styrte etter. Metaforet mitt sanne nord handler om mitt indre nord, min nordstjerne. Hvem er jeg, hvor er jeg, hvor vil jeg. Dette er temaer som mennesket alltid har stilt seg og som kunstner er det tema i forhold til hvordan jeg jobber med bilder, fordypning og formidling.

​
I 2020 hadde jeg et kunstneropphold i AiR Kvitbrakka, Berlevåg. I tre uker vandret jeg rundt med skisseblokka og sugde til meg inspirasjon. Hva er essensen av Finnmark? Kraften. Det rå og barske, men åpent og sårbart, fritt og frodig. Havnemotiver, måkeskrik, vidder, nordlys og værkrefter.


​
Lofoten med sine dramatiske og pikante natur har lenge vært en inspirasjon, og er det fremdeles, men Finnmark-naturen er helt annerledes. Mye flatere. Knapt noen trær. Det nådeløse Barentshavet står rett på og det er ingen steder å gjemme seg. Det har tatt mange år å bygge en havn som klarte å stå mot stormen. Naturen rår.


Fjell er i det hele tatt utrolig spennende og så varierende i det langstrakte Norge. Og for en som har vokst opp ved kysten er området der fjell og stein møter vann et tema. Fjell er solid og forutsigbart. Vann er flyktig og mangfoldig i sitt uttrykk. Jo mer jeg fokuserer på dette, jo mer fascinerende blir det.